Siste
Home » Ramadan » Møter i Ramdan » Møter I Ramadan med Shaykh Muhammad Ibn Saalih Ibn al-Uthaymeen (Dag 18)
Møter I Ramadan med Shaykh Muhammad Ibn Saalih Ibn al-Uthaymeen (Dag 18)

Møter I Ramadan med Shaykh Muhammad Ibn Saalih Ibn al-Uthaymeen (Dag 18)

Shaykhen (rahimahullah) starter med å lovprise Allah.

Deretter:

Mine brødre: i denne velsignede måneden, ga Allah muslimene seier i slaget ved Badr. Denne dagen blir kalt Dagen av Furqan (kriterium) fordi Allah (Subhanahu wa Ta’ala) adskilte på denne dagen mellom sannhet og løgn, med seier for hans sendebud og de troende. Dette var i Ramadan i det andre året av Hijraah. Årsaken til dette slaget var at Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) hadde hørt at Abu Sufyan (en av lederne av Quraysh) var på vei fra al-Sham (en samlebetegnelse for Syria, Palestina, Libanon, Jordan) til Mekka med en karavane som tilhører Quraysh. Så han ba hans følgesvenner om å gå ut slik at de kunne ta karavanen.

Dette var fordi at Quraysh kjempet mot Sendebudet (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) og hans følgesvenner, og de hadde ikke en avtale med dem, og de tvang dem ut fra deres land og deres formue, og de ​​sto mot deres Dawah (kall) av sannhet. Så muslimene hadde rett til å ta karavanen.

Så Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) dro med litt over 300 følgesvenner, ti av dem på hester, 70 av dem på kameler, 70 av dem var fra Muhajereen (følgesvennene som utvandret fra Mekka), og resten var fra Ansar (følgesvennene som bodde i Madina). De hadde tenkt å ta karavanen, og de forventet ikke å kjempe i et slag. Men dette skjedde fordi Allah hadde bestemt at det skulle skje, og Han gjør det det Han vil. Abu Sufyan fant ut at muslimene skulle angripe så han sendte noen til Quraysh og ba dem om å komme ut og forsvare karavanen. Abu Sufyan tok en annen rute og gikk mot sjøen, slik at han var utenfor rekkevidden av muslimene. Han klarte å rømme.

Når det gjelder Qurayash, da meldingen nådde dem, forberedte de seg for krig. De hadde med 1000 menn, 100 hester og 700 kameler, og sangere som sang om tilintetgjørelsen av muslimene. Allah sa om dem: “de som drog av gårde fra sine bosteder i overmot, for å vise seg for folk og legge hindringer på Allahs vei. Men Allah har full kontroll over det de gjør!” 8:47.

Da Abu Sufyan hørte om at Quraysh hadde dratt ut, han sendte dem en melding og fortalte dem at han var trygg og at han ikke trenger dem. Etter å ha hørt denne meldingen Abu Jahl sa: “Ved Allah, vi vil ikke vende tilbake før vi kommer til Badr. Der skal vi bo i tre dager, slakte dyr, ha en fest, drikke vin og lar jentene synge for oss. Hele Arabia skal høre om vår marsj, vår styrke, og skal i etterkant respektere oss. ”

Da Sendebudet (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) hørte om marsjen av Quraysh, samlet han følgesvennene med seg og søkte råd fra dem. Han (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Sannelig Allah har lovet meg enten karavanen eller seier.”

Al-Miqdad ibn Al-Aswad som var en av Muhajereen sa: “O Allahs sendebud, gjør det Allah (Subhanahu wa Ta’ala) har beordret, for ved Allah vi kommer ikke til å si det som Israels barn sa til Musa: “Gå du og din Herre og slåss, vi skal være her”. Men vi kommer til å kjempe ved din høyre side og din venstre side, fra foran deg, og fra bak deg.”

Sa’d ibn Muadh, som var fra Ansar og lederen av Aus sa: “O Allahs sendebud, det kan hende at du frykter at vi (Ansar) tror at vår avtale med deg ikke inkluderer at vi beskytter deg utenfor Madina. Jeg ønsker å fortelle deg på vegne av Ansaar at du kan lede oss hvor du vil, gjør fredsavtale med hvem du måtte ønske eller bryte avtaler med hvem du tror det passer. Du kan ta det du ønsker fra vår eiendom, og gi oss tilbake av det så mye som du ønsker, for uansett hva du ville ta fra vår eiendom ville det være kjærere for oss enn det du ville etterlate for oss. Vi vil følge det du befaler oss å gjøre. Ved Allah, hvis du marsjerer framover til du kommer Bark Ghimdan, vil vi følge deg, og ved Allah hvis du marsjere ut i sjøen, vil vi også gjøre det med deg. Vi vil ikke hate at du leder oss mot fienden i morgen, for vi er tålmodige under krig, sannferdige når vi møter fienden. Og det kan hende at Allah viser deg noe fra vår side (under krigen) som vil glede øynene dine.”

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) smilte da han hørte dette fra Muhajereen og Ansaar, og sa: “Gå og slåss og bli glade, for det er som om jeg kan se oss kjempe mot fienden”

Så Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) gikk videre med hæren av Den Barmhjertige.

På denne natten sendte Allah ned kraftig regn mot kuffar (vantro). Det var så tungt at det stoppet dem fra å gå videre. Det samme regnet var lett for muslimene, og gjorde dem rene, og gjorde deres føtter stødig.

Følgesvennene bygget for Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) et ly i høyt terreng med utsikt over slagmarken. Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) kom ned og forberedt rekkene. Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) gjorde også du’a for Allah å gi dem seieren som de ble lovet.

Allah (Subhanahu wa Ta’ala) sa: “Og Herren inspirerte englene: «Jeg er med dere! La de troende holde stand! I de vantros hjerter vil Jeg kaste skrekk! Gi dem et slag over nakken, og slå dem over deres fingre!» Dette fordi de har brutt med Allah og Hans sendebud. For den som bryter med Allah og Hans sendebud, sannelig, Allah er streng med straffen Slik er det, så smak den. Ildens straff venter de vantro.” 8:12-14.

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) deretter gikk tilbake til leiren sin og med ham var Abu Bakr og Sa’d bin Muadh og han gjorde du’a. Så sa han: “Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt.” 54:45.

Og han oppfordret hans følgesvenner til å slåss og sa: “Ved Han som i Hendene Hans er sjelen til Muhammad, ingen vil bli drept i dag mens de er tålmodige og med riktig intensjon og ikke vender seg bort, uten at Allah vil tre dem inn i Jannah (Paradiset). ”

Etter å ha hørt dette, sto Umair ibn al-Hemam opp med dadler i hendene og sa: “O Allahs sendebud, er Paradiset bredden av himlene og jorden?”

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) svarte: “Ja.” Han sa: “Bakhin! Bakhin! (et utrykk som tyder på overraskelse). O Allahs sendebud, er det ingenting som står mellom meg og å gå inn i paradis enn å bli drept av fienden? Hvis jeg levde helt til jeg spiser disse dadlene, så vil det være et langt liv.” Han kastet ned dadlene og kjempet til han ble drept, måtte Allah være fornøyd med ham.

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) tok en håndfull jord og kastet den mot fienden. Det var ikke en person blant dem som ikke fikk støv i deres øyne. Dette var et tegn fra Allah (Subhanahu wa Ta’ala). Så fienden ble beseiret, og de snudde seg og løp, og muslimene jaget dem bort. De drepte 70 av dem og fanget 70. Antallet muslimer som døde var 24. Blant fienden som ble drept var, Abu Jahl, Shaibah ibn Rabiah, og hans bror Utbah, og hans sønn Waleed. Det er fortalt i Muslim at Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) kysset Kabaen (i Mekka, før Hijraah) og gjorde du’a mot nettopp de fire.

I forhold til krigsfangene, så søkte Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) råd fra hans følgesvenner. Umar ønsket å drepe dem alle fordi de var de lederne av vantro. Abu Bakr ønsket å selge dem tilbake til Quraysh og sa at det kan hende at Allah vil lede dem til Islam.

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) besluttet å ta løsepenger. Noen av dem ble løslatt for 4000 dirham, andre for 1000 dirham, noen av dem ble løslatt etter å ha lært noen muslimske barn å lese og skrive. Andre ble løslatt i bytte for noen muslimer som Quraysh hadde, og noen ble drept av Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam), og noen ble løslatt helt gratis på grunn av en strategisk fordel for muslimer.

Dette er slaget ved Badr, der en liten gruppe slo en større gruppe. “Den ene kjempet for Allahs sak, den andre var vantro.” 3:13.

Den mindre gruppe vant fordi den var etablert på Allahs religion. Så etablere religionen i dere selv, O muslimer, slik at Allah gjør oss seierrike mot vår fiender. Og: “Dere som tror, vær standhaftige, streb mot standhaftighet og fasthet. Vis gudsfrykt, så det må gå dere godt.” 3:200.

O Allah, gi oss seier gjennom Islam, og gjør oss blant de som støtter Islam og som inviterer til det. Vedvare oss på Islam til dagen vi møter Deg.

Og send Fred og Velsignelser på vår Profet Muhammad og på hans familie og hans følgesvenner og de som følger dem helt til Dommedagen.

Comments are closed.

Scroll To Top