Siste
Home » Manhaj » Innovasjoner (bid'ah) » Fra avvikene av Shia i Tawheed Al-Uloohiyah
Fra avvikene av Shia i Tawheed Al-Uloohiyah

Fra avvikene av Shia i Tawheed Al-Uloohiyah

Kallet av Raafidah/Shia til å gjøre sujood på gravene til Imamene

(Sujood السجود betyr å plassere ens panne på bakken.)

Å gjøre sujood er en så stor handling av tilbedelse at slaven er nærmest sin Herre når han gjør det. Dette er fordi den er en manifestasjon av fullstendig ydmykhet og ærbødighet for Majesteten av Allah og Hans Styrke og Evne; siden den som gjør sujood plasserer det edleste av hans kroppsdeler på jorden med vilje, i lydighet, og i lykke med det han gjør, fordi han vet at han gjør sujood til kongenes Konge og herrenes Herre.

Han gjør sujood til sin Skaper, Han som styrer hans affærer, hans Forsørger, Han som ga ham liv, Han som vil få ham til å dø, og Han som vil gjenopplive ham på Dommedagen. Han gjør sujood til Den Ene som i Sin Hånd Er all makt i Dunyaa og det hinsidige. Han gjør sujood til Han i hvis Hånd er Paradise og Helvete. Således har Han all rett til at pannene skal gjøre sujood foran Ham, at ansiktene skal vende mot Ham, og at nakkene skal bøyes i ydmykhet for Han, herliggjort og opphøyet være Han.

Allah (Subhanu Wa Ta’ala) har befalt at man skal gjøre sujood kun til Ham. Han sa: “Dere som tror, bøy dere og fall ned i bønn (gjør sujood). Tilbe Herren, og gjør det som godt er, så det må gå dere godt.” (Al-Hajj 22:77)

“Når man sier til dem: «Gå ned i sujood for den Barmhjertige,» så sier de: «Hva er den Barmhjertige? Skulle vi gjøre sujood for det du beordrer oss til?» Og det øker deres motvilje.” (Al-Furqaan 25:60)

“Av Hans tegn er natten og dagen, solen og månen. Gjør ikke sujood for sol og måne, men gjør sujood for Allah, som skapte dem, om det er Ham dere tilber.” (Al-Fusilat 41:37)

“Gjør sujood for Allah, og tilbe Ham!” (An-Najm 53:62)

På tross av alt dette, finner vi Raafidah – og deres brødre, de ekstreme sufiene – gjør sujood ved gravene til sine Imamer. Selv om de kaller denne sujood for إنكباب (hengivenhet), å endre navn på ting endrer ikke realitetene i det hele tatt. De gjør ved gravene det som Allah ikke liker å bli gitt til noen unntatt Ham, fra bl.a. det å vise ydmykhet, ærbødighet, frykt, å be om tilgivelse, det å søke hjelp og annet enn det som viser underkastelse. Her er noen fortellinger i denne forbindelsen, og Allahs hjelp søkes mot det de sier:

De berettet fra Jaffar As-Saadiq at han sa om det som er sømmende for den som besøker graven til Al-Hussain at han beordret ham (før han starter dette besøket) å faste i tre dager og deretter utføre ghusl og sette på to rene klesplagg, deretter be to rak’ah og så sa han:

“Når du kommer til porten stå utenfor helligdommen og snu ditt blikk mot retning av graven og si: “O min beskytter, O Aboo Abdullaah, sønn av Allahs sendebud, din slave, sønn av din slave og sønn av din kvinnelige slave står i ydmykhet foran deg, mangelfull i forhold til din opphøyde i status, anerkjenner din rett på meg, kommer til deg som en som søker tilflukt i din beskyttelse, med intensjoner mot dine hellige (forgård), overfor din stasjon … ‘” (Inntil hans uttalelse):

“Deretter gjør sujood på graven og si: “‘O min beskytter! Jeg har kommet til deg i frykt, så gi meg trygghet. Jeg er kommet til deg søkende tilflukt, så gi meg tilflukt … ‘Deretter gjør sujood på graven igjen. ”

(Kilde: Bahaar Al-Anwaar 101/257-261, overført fra Al-Mazaar Al-Kabeer ved: Muhammad Al-Mash-hadee s. 143-144)

Tatt fra «Takhreeb la taqreeb»av Shaykh Ali ibn Yahyaa al-Haddaadee (hafiadahullah)

Comments are closed.

Scroll To Top