Siste
Home » Manhaj » Innovasjoner (bid'ah) » Å feire Profetens (fred være med han) bursdag (Mawlid)
Å feire Profetens (fred være med han) bursdag (Mawlid)

Å feire Profetens (fred være med han) bursdag (Mawlid)

Spørsmålet: Hva er dommen på å feire Profetens (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) bursdag (mawlid) og personen som overværer det, og vil man bli straffet hvis man dør mens man feirer den?

Sheikh Abdel-Aziz ibn Baz (rahimahullah) svarer: Det finnes ikke noe bevis i islam som tillater feiring av bursdager; enten det er Profetens mawlidbursdag eller noen andres. Det vi vet fra den fullkommen shari’ah og det lærde har stadfestet, er at feiring av bursdager er uten tvil innovasjon fordi Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) som er veilederen av muslimene og den med mest kunnskap om islam og er Allah­’s sendebud, ikke feiret sin bursdag og det samme gjorde ikke de fire rettskafne khalifene og Profetens (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) følgesvenner. Og hvis den var en riktig (handling) eller god gjerning eller Profetens tradisjon, ville de ha vært de første som feiret det. Men siden Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) unnlot å feire den og lærte ikke muslimene det, og hans følgesvenner og de rettskafne khalifene ikke feiret den, vet vi med sikkerhet at feiring av bursdag er ikke islamsk. Heller ikke i de (tre) rettskafne generasjoner (etter Profetens død) ble bursdager feiret, og Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam)har sagt: «Den som innfører nye ting i saken vår som ikke hører til den, vil få sin handling forkastet» og sa: «Den som gjør en handling i saken vår som ikke hører til den, vil få sin handling forkastet.»

Dermed er det kjent at feiringen av Profetens (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) bursdag i Rabi’ Al-‘awal (den tredje måneden i hijri kalender) eller i andre tider, samt feiring av bursdager til Al-Badawi eller Hussein – måtte Allah være fornøyd med ham- eller andres, er forkastelige innovasjoner som muslimene må avstå fra. Og Allah har erstattet dem med to store Eider: Eid Al-Fitr og Eid Al-Adha, og i dem er det nok enn å innføre nye forkastelige Eider eller feiringer.

Å elske Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) betyr ikke å feire hans bursdag. Men å elske Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) gjøres ved å følge ham og praktisere og forsvare hans Shari’ah og kalle til den. Dette er den ekte kjærligheten som Allah har sagt: «Si: “Om dere elsker Allah, så følg meg, og Allah vil elske dere, og tilgi deres synder. Allah er tilgivende, nåderik!” ». Så kjærligheten til Allah og hans sendebud er ikke med mawlid eller innovasjoner.

Men kjærligheten til Allah og hans sendebud er å adlyde dem og praktisere Allah’s Shari’ah og streve for Allah’s skyld og kalle til Profetens lære og verdsette den framfor alt og fordømme dem som motsier det. Sånn skal være kjærligheten til Allah – sunbhanaho- og til hans sendebud (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam), og den (kjærligheten) skal også være ved å følge profetens eksempel i hans ytringer og handlinger og følge hans metodikk – bønn og fred være med ham- og kalle til den. Dette er den sanne kjærligheten som er i henhold med Shari’ah.

Når det gjelder om hvorvidt denne personen blir straffet eller ikke, så er det en annen sak. Dette er opptil Allah. Men innovasjoner og synder er grunner til straff, og det kan hende at man blir straffet på grunn av sine synder eller kan Allah tilgi denne personen, enten på grunn av uvitenhet, eller fordi personen fulgte noen (lærd) han trodde gjorde noe riktig, eller på grunn av gode gjerninger man har gjort som ble grunnen til Allah tilga ham, eller på grunn av profetenes og troendes forbønn (på dommedagen).

Så konklusjonen er at synder og innovasjoner er grunner til straff og personen som begår dem er under Allah’s vilje om hans innovasjon ikke innebærer kofr (vantro). Hvis hans innovasjon innebærer kofr som den store shirk (å tilbe noen ved siden av Allah’s side), vil man havne i helvetet for alltid. Men hvis denne innovasjonen ikke innebærer vantro som for eksempel å utføre bønner og feiringer (som innovasjoner i islam), er dette ikke shirk (men synd). Så personen (som utfører innovasjoner) er under Allah’s vilje (om Han vil straffe eller ikke) på lik linje med en synder som Allah har sagt: «Sannelig Allah tilgir ikke at man setter noe ved Hans side, men Han tilgir det som er mindre enn dette overfor den Han vil. »

Så folk som feirer deres bursdag, så er deres handling en forkastelig innovasjon som nevnt før. Det gjelder også de som innfører bursdager for deres mødre eller fedre eller deres shoyokh.  Alt dette er innovasjon som man må avstå fra og advare mot. De som innførte dette er Fatamiyoun, og det var i Egypt og Al-Maghrib (nord-vest Afrika) i den fjerde og femte århundre. Og de innførte bursdag for Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) og for Hassan og Hussein og Fatimah -måtte Allah være fornøyd med dem alle- samt bursdager til deres herskere, og deretter innførte også Shi’a og andre sekter bursdagsfeiringer. Og dette er uten tvil innovasjon fordi Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam)-  som lærer og veileder (for dette ummah) og som videreførte åpenbaringen (til denne ummah) på den beste måten, ikke feiret sin bursdag og heller ikke instruerte oss til det. Og hans følgesvenn som er de beste menneskene etter profetene, ikke feiret profetens bursdag, og de var den beste generasjonen (i denne ummah) og mest elsket av profeten. Heller ikke etterfølgere i de tre rettskafne generasjonene (etter profetens død) feiret den.

Da vet vi at denne feiringen er innovasjon, og den er et middel til shirk og overskriding av grenser i forhold til profetens og de rettskafnes rettigheter og respekt. Og de opphøyer dem med overdrivelse og med dikter (som synges i feiringer) som inneholder shirk, den store shirk, som for eksempel å hevde at de (profetene og rettskafne) at de kjenner til det usette eller at ber man til dem eller søker hjelp hos dem og annet lignende. Så i disse feiringer begår de alle typer shirk uten at noen vet det og det kan hende at noen vet hva de gjør.

Så man må avstå fra denne feiringen, og den er ikke et tegn på at man elsker Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) eller på at man følger ham. Men tegnet og beviset på det, er å følge alt han har kommet med. Dette er beviset på den sanne kjærligheten til Allah og hans sendebud som Allah har sagt: « Si: “Om dere elsker Allah, så følg meg, og Allah vil elske dere, og tilgi deres synder”. »

Så den som elsker Allah og hans sendebud, må følge sannheten ved å utføre Allah’s påbud og avstå fra synder og holde seg innenfor Allah’ grenser og skynde seg til å gjøre hva som gleder Allah. Dette er tegnet, og dette er beviset. Dette var det profetens følgesvenner og de som fulgte dem gjorde.

Så feiring av Profetens, sheikh Abdel-Qadir’s, al-Badawi’s eller andre personers bursdager er innovasjon. Alt dette er forkastelig som man må avstå fra. Og alt godt er i å følge Profeten (Sallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam), og alt ondt er å innføre innovasjoner som motsier hva Salaf (de rettskafne generasjoner) gjorde. Dette er det rette og vår fatwa.  Og denne sannheten er i enighet med det Salaf praktisert, og den som motsier dette på grunn av mistolking, er hans mening ikke legitimt (med islam). Sannelig har islam blitt svekket i mange land, og ting er blitt uklare for mange på grunn av mistolking og forsømmelse og spredning av innovasjon og svekkelse av sunnah. Og det er ingen styrke og makt utenom Allah og hos Ham søker vi hjelp.

Comments are closed.

Scroll To Top