Siste
Home » Fiqh » Hva med etter ramadhan

Hva med etter ramadhan

sunsite

Sannelig det som ikke er tvil i, er at hver fastende person som  fastet i ramadhan og hver person som gjorde qiyam  (bønnen om natten) i netter av ramadhan, håper på at hans tilbedelser er rettskaffent og akseptert hos Allah (Gud) og at hans strev blir belønnet. Og hver person som vendte seg til Allah (Gud) og bønnfalte Ham om sine ønsker, blir svart og fått sine ønsker oppfylt.

Og tegnene på tilbedelser er akseptert av Allah (Gud) og tingene som indikerer på det og egenskaper som man håper, er tegn på det: er at man finner ut at man er blitt mer god og rettskaffen og lydig muslim etter ramadhan enn man var før, og at man tilber mer med umettelig trang, og at man tar vare på sine religiøse plikter og obligatoriske bønn i moskeene, og at man elsker det gode og rettskafne og formaner til det, og at hater det ondet og falske og advarer mot det.

Men hvis din tilstand etter ramadhan, er som før eller verre, og man fortsetter i sin ondskap og villedelse og er lat når man skal utføre sine religiøse plikter eller man tar ikke vare på dem, og man er druknet i sine synder og en pådriver til det. Så er dette tegnene på tap og bevis på ulykkelighet fordi man ikke har utnyttet sin tid i denne sesongen av tilbedelser og ikke tatt imot brisene i denne sesongen av gaver og ikke spurte Allah (Gud) tilgivelse og ikke søkte dens grunner i denne måneden av tilgivelse og velsignelse.  Så hvilket store tap! Og hvilket tunge ulykkelighet! Og hvilket skrekkelige slutt og dens kommende straff.

Sannelig ramadhan var en velsignet måned og en viktig sesong for å bli vant til lydighet og blir flinkere i å utføre tilbedelser og konkurrere i å gjøre gode gjerninger.  Sannelig at det er stygt for en muslim å forlate sine tilbedelser etter denne måneden som det er tilstanden til noen mennesker som kun kjenner Allah (Gud) eller hans tilbedelser i ramadhan. Og til disse mennesker, sier vi:

O Du som husket din Herre som tilber og lyder og frykter Ham og håper (på hans belønning)! Hvordan glemte Ham etter ramadhan?!

O Du som husket at Allah har befalt deg å be fem gagner om dagen i moskeen! Hvordan kan du glemme eller ignorere dette etter ramadhan?!

O Du som husket at Allah har forbydd deg synder! Hvordan glemte du det etter ramadhan?!

O du som husket i ramadhan at paradiset og helvetet; og belønningen og straffen ligger foran deg! Hvordan kan du glemme det?!

O Dere som fylte moskeene i ramadhan og som leste koranen! Hvordan kan dere la moskeene tomme og avstå fra koran etter ramadhan?!

Det er rart at noen folk kun kjenner Allah (Gud) i ramadhan, og de frykter ham kun i ramadhan. Og noen av salaf (salaf er de tre rettskafne generasjonene etter profetens død) ble spurt om personer som disse, så svarte de: «Elendige folk som kun kjenner Allah (gud) i ramadhan.»

Sannelig er månedenes Gud er En. Så ramadhan’s Herre, er Herren til Sha’ban (måneden før ramadhan) og Herren til Shawal (måneden etter ramdhan) og Herren til resten av måneder. Så det er plikt ovenfor hver muslim å tilbe Allah (Gud) og avstå fra ulydighet i enhver tid som Allah (Gud) har sagt: «Og tjen din Herren til den sikre døden når deg»[1], og det vil si at man skal fortsette å tilbe Allah (Gud) og vende seg til Ham hele livet inntil døden når deg, og livet ditt er slutt i denne verden fordi Allah eier menneskets liv, og Allah vil at vi skal fylle vårt liv med lydighet og tilbedelse og ikke med noe annet som Allah (Gud) har sagt: « Si (O Mohammad)!: ﴾Min bønn og min andakt, mitt liv og min død, alt tilhører Gud, all verdens Herre﴿»[2]. Så den som engasjerer sin tid og sitt liv og sin helse og sin ungdom og sitt sinn og sine tanker og sitt hjerte og sin tunge og resten av alle lemmer med ting som Allah (Gud) ikke har befalt og som profeten – fred være med ham- ikke har tillat, enten det er obligatorisk eller anbefalt eller tillat som man har intensjonen om å tilbe Allah (Gud), så har man gjort seg selv en stor urett og urettferdighet, og man vil angre i dommedagen i den graden man har forsømt seg og unnlat å gjøre. Og den som fortsetter med å praktisere noe og tar vare på det, vil han dø på det og gjenopplevet på det (i dommedagen). Dette er Allah(Gud)’s norm i Hans skapelse, og derfor har Allah (Gud) bedt sine tjenere og nære troende fortsette med islam og opprettholde dens regler og ritualer helt til man dør på det som Allah sier: «Dere troende, frykt Gud slik som Han skal fryktes! Se til at dere er Ham hengivne når dere dør!»[3]. Ibn kathir – måtte Allah være barmhjertelig med ham- sier forklarende: “Det vil si at: Hold ved islam når dere er friske og i sikkerhet for at dere skal dø på det.  Sannelig Den Gavmilde (Gud) har gjort med Hans generøsiteten en vane: Den som lever følge noe, vil dø på det. Og det man dør på, vil man bli gjenopplivet på det i dommedagen. Gud forby hvis man skulle på noe annet enn islam!”.

Og Imam Ahmed og Ath-thrmidhhi og Ibn Majah har berettet at Mojahid fortalte at folk gjorde tawaf (det å gå rundt ka’ba i Makkah) mens Ibn Abbas – måtte Allah være fornøyd med ham- satt med sin stokk, så sa han: Allah’ sendebud har sagt:«﴾ Dere troende, frykt Gud slik som Han skal fryktes! Se til at dere er Ham hengivne når dere dør! ﴿[4], hvis en dråpe av zaqom (et tre som vokser ut fra midten av helvetet og den har vond smak og vondt) drypper på jord, vil den gjøre livet surt menneskene. Så hvordan er det for folk som kun spiser zaqom?»[5]

Og en av innholdsrike bønnene er bønnen til Yousof – fred være med ham-:﴾ Du er min venn og beskytter, i denne verden og i den sistedagen. La meg dø som muslim, og foren meg med de rettskafne!﴿ [6], og det er ikke noe godt og lykke og fred og sikkerhet i denne verden enn å holde fast i denne religionen og praktisere dens lære og ritualer og påbud. Å ha godt liv i denne verden er knyttet til å være god i praksisen av islam, og derfor finner vi at profeten – fred være med ham- spurte Allah om begge to i en av hans bønner: « O Allah (Gud)! veiled meg til å være rettskaffen i min religion som er mitt anker i mine saker, og gi meg hva jeg trenger i denne verden som er mitt sted å leve, og veiled meg til å lykkes i den siste dagen som er min hinsidige, og gi meg all godt i mitt liv, og gjør min død fri fra alt ondt.»[7]

Og profeten – fred være med ham- pleide å si hans kjente bønn (Do’a) når han så nymåne: «O Allah (Gud)! Vis oss nymåne mens vi er rolige og troende og sikre og muslimer », og her legger profeten – fred være med ham- til at roen og troen og sikkerhet og islam er knyttet til hverandre. Det er på en måte at han sier: “Dersom et menneske ønsker å leve trygg og i sikkerhet resten av livet, så skal man holde ved islam og leve som troende. For de som tror på Allah og praktiserer Hans religion som Allah har åpenbart til profeten – fred være med ham-, og ikke skitner den med blasfemi (kofr) eller innovasjon (Bida’) eller synder, så har Allah forsikret at man skal fåha trygghet og sikkerhet og veiledning i dette livet og i det hinsidige som Allah (Gud) har sagt: ﴾ De som tror, og ikke formørker sin tro ved urett, dem tilkommer fred, de er under ledelsen﴿, og ﴾ Men til dem som sier: «Vår Herre er Gud,» og så holder rett kurs, stiger englene ned: «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet! Fryd dere ved paradiset, som er lovet dere. Vi tar oss av dere i denne verden og den hinsidige. Der vil dere få alt deres hjerter begjærer, og alt dere ber om, som gjestfrihet fra en som er tilgivende, nåderik.» Hvem taler vakrere ord enn den som kaller til Gud, lever rettskaffent, og sier: «Jeg har overgitt meg til Gud?»﴿, og ﴾ De som sier: «Gud er vår Herre,» og så holder rett kurs, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg. Disse er paradisets folk, og der skal de være bli, som lønn for det de gjorde.﴿, og som Imam muslim berettet at Abdel ben Amr – måtte Allah være fornøyd med ham- har sagt at profeten – fred være med ham- sa: «Den som elsker å bli holdt borte fra helvetet og får komme inn til paradiset, så skal man tro på Allah (Gud) og på den siste dagen når døden inntreffer, og behandle folk som man liker å bli behandlet»[8].

Jeg bønnfaller Allah (Gud)om å la oss leve som muslimer og dø som troende og veilede oss til det rette inntil vi møter Ham.

Skrevet av Sheikh Abdel Razzaq Al-Badr


[1] Al-hijr 99

[2] Alan’am 162

[3] Al-Imran 102

[4] Al-Imran 102

[5] Al-mosnad (2735) og sonan Ath-thirmidhi (2585) og Sunan Ibn Majah (4325)

[6] Yosof 101

[7] Sahih muslim (2720)

[8] Sahih muslim (1844)

Comments are closed.

Scroll To Top