Siste
Home » Fiqh » De første ti dagene av Dhu’l-Hijjah og deres dyd
De første ti dagene av Dhu’l-Hijjah og deres dyd

De første ti dagene av Dhu’l-Hijjah og deres dyd

Blant de spesielle årstidene for tilbedelse er de første ti dagene av Dhu’l-Hijjah, som Allah har foretrukket over alle de andre dagene i året. Ibn ‘Abbas (radiaAllahu anhuma) rapporterte at Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Det er ingen dager som deri gode gjerninger er mer elsket av Allah enn i disse ti dagene” Folk spurte: “Ikke engang Jihaad for Allahs skyld?” Han (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Ikke engang Jihaad for Allahs skyld, unntatt i tilfelle av en mann som gikk ut for å kjempe og ga seg selv (sitt liv) og sin rikdom for saken, og kom tilbake med ingenting.” (Rapportert av al-Bukhaari, 2/457).

Ibn ‘Abbas (radiaAllahu anhuma) rapporterte også at Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Det finnes ingen gjerning mer verdifulle i synet av Allah, og heller ikke større i belønning, enn en god gjerning gjort i løpet av de ti dagene av ofre.” Han ble spurt: “Ikke engang Jihaad for Allahs skyld?” Han (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Ikke engang Jihaad for Allahs skyld, unntatt i tilfelle av en mann som gikk ut for å kjempe og ga seg selv (sitt liv) og sin rikdom for saken, og kom tilbake med ingenting.” (Rapportert av al-Daarimi, 1/357, dens isnaad er hasan som nevnt i al-Irwaa ‘, 3/398).

Disse tekstene og andre tyder på at disse ti dagene er bedre enn alle de andre dagene i året, uten noen unntak, ikke engang de siste ti dagene av Ramadan Men de siste ti nettene av Ramadan er bedre, fordi de inkluderer Laylat al-Qadr (“Natten av Makt”), som er bedre enn tusen måneder. Således kan de ulike rapportene kan bli forsonet (Se Tafseer Ibn Katheer, 5/412)

 

Du bør vite, min bror i Islam, at dyden av disse ti dagene er basert på mange ting:

Allah sverger en ed ved dem, og å sverge en ed på noe er et tegn på dens betydning og stor nytte. Allah (Subhanahu wa Ta’ala) sier: “Ved daggry; ved de ti nettene” [al-Fajr 89:1-2]. Ibn ‘Abbas, Ibn al-Zubayr, Mujaahid og andre fra de tidligere og senere generasjoner sa at dette refererer til de første ti dagene av Dhu’l-Hijjah. Ibn Katheer sa: “Dette er den riktige meningen” (Tafseer Ibn Katheer, 8/413).

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) vitnet om at disse er de beste dagene i denne verden, som vi allerede har sitert ovenfor fra saheeh ahaadeeth.

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) oppfordret folk til å gjøre gode gjerninger på grunn av dyden av denne sesongen for mennesker over hele verden, og også på grunn av dyden av stedet – for Hujjaaj (pilegrimer) til det hellige Huset av Allah.

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) befalt oss å resitere mye Tasbeeh (“Subhan-Allah”), Tahmeed (“Al-hamdu Lillaah”) og Takbeer (“Allaahu akbar”) i løpet av denne tiden.

Abdullaah ibn ‘Umar (radiaAllahu anhuma) rapporterte at Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Det er ingen dager som er større i synet av Allah og som deri gode gjerninger er mer elsket av Ham enn disse ti dagene, så i løpet av denne tiden resitere mye Tahleel (“La ilaaha ill-Allah”), Takbeer og Tahmeed.” (Rapportert av Ahmad, 7/224).

 

Disse ti dager inkluderer Yawm ‘Arafaah (dagen av’ Arafaah), som deri Allah perfeksjonerte Hans religion. Å faste på denne dagen vil bøte for syndene til to år. I disse dager er også Yawm al-Nahar (dagen av Ofre), den største dagen i hele året, og den største dagen i Hajj, som kombinerer tilbedelseshandlinger på en måte ulikt alle andre dager.

Disse ti dager inkluderer dagene av offer og av Hajj.

Blant de gode gjerninger som muslimen bør strebe etter å gjøre i løpet av de første ti dagene av Dhu’l-Hijjah er:

 

Å faste. Det er Sunnah å faste på den niende dagen i Dhu’l-Hijjah, fordi Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) oppfordret oss til å gjøre gode gjerninger i løpet av denne tiden, og fasting er en av de beste av gjerninger. Allah har utvalgt fasting for Seg Selv, slik det er nevnt i Hadith Qudsi: “Allah sier:” Alle gjerningene til sønn av Adam er for ham, bortsett fra faste, som er for Meg og Jeg er den som vil belønner ham for det.” (Rapportert av al-Bukhaari, 1805).

Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) pleide å faste på den niende av Dhu’l-Hijjah. Hunaydah ibn Khaalid rapportert fra sin kone at noen av konene til Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) sa: “Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) pleide å faste på den niende av Dhu’l-Hijjah, på dagen av Aashooraa ‘, på tre dager av hver måned, og på de to første mandager og torsdager i hver måned.” (Rapportert av al-Nisaa’i, 4/205 og ved Abu Dawud, klassifisert av al-Albaani som Sahih i Sahih Abi Dawud, 2/462).

 

Takbeer. Det er Sunnah å si Takbeer (“Allaahu akbar”), Tahmeed (“Al-hamdu Lillaah”), Tahleel (“La ilaha ill-Allah”) og Tasbeeh (“Subhaan Allah”) i løpet av de første ti dagene av Dhu’l -Hijjah, og å si det høyt i moskeen, hjemme, på gaten og hvert sted hvor det er tillatt å huske Allah og nevne Hans navn høyt, som en handling av tilbedelse og som en erklæring av storheten av Allah, Subhanahu wa Ta’ala.

Menn bør fremsi disse setningene høyt, og kvinner bør fremsi dem stille.

Takbeer kan inneholde ordene “Allaahu Akbar, Allaahu akbar, la ilaaha ill-Allah, wa Allaahu akbar wa Lillaahi’l-hamd” samt andre setninger.

Takbeer på dette tidspunktet er et aspekt av Sunnah som har blitt glemt, spesielt i første del av denne perioden, så mye at man nesten aldri hører Takbeer, bortsett fra noen få personer. Denne Takbeer skal uttales høyt, for å gjenopplive denne Sunnah og som en påminnelse mot uaktsomhet. Det er pålitelig dokumentasjon på at Ibn Umar og Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med dem) pleide å gå ut i markedet i løpet av de første ti dagene av Dhu’l-Hijjah, resiterte Takbeer, og folket ville fremsi Takbeer da de hørte dem. Ideen bak å påminne folk å resitere Takbeer er at hver og en skal fremsi den individuelt, ikke i kor, siden det er ikke noe grunnlag i Sharee’ah for å gjøre dette.

Å gjenopplive aspekter av Sunnah som har blitt nesten glemt er en gjerning som vil bringe en enorm belønning, som indikeres av ordene av Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam): “Den som gjenoppliver et aspekt av min sunnah som er glemt etter min død, han vil få en belønning som tilsvarer den til folket som følger ham, uten at det tar noe vekk i det minste fra belønningen deres.” (Rapportert av al-Tirmidhi, 7/443, dette er en Hasan hadith på grunn av bekreftende asaaneed).

Det er mye å hente, så gjør det meste ut av muligheten som gis av disse uvurderlige og uerstattelige ti dager. Skynde deg til å gjøre gode gjerninger, før døden inntreffer, før man kan angre ens uaktsomhet og manglende evne til å handle, før man blir bedt om å gå tilbake til et sted hvor ingen bønner vil bli besvart, før døden kommer mellom den håpefulle og de ​​tingene han håper på, før du er fanget med dine gjerninger i graven.

Shaykh Muhammed Salih Al-Munajjid

Comments are closed.

Scroll To Top