Siste
Home » Fiqh » Avslutt Ramadan med tawba
Avslutt Ramadan med tawba

Avslutt Ramadan med tawba

Sheikh Mohammed ben Saleh al-Othaymin sier:

 Mine brødre (og søstrene)! Avslutt ramadan av måneden med å omvende dere fra synder til hva om behager Allah for ingen er ufeilbar og fri for forsømmelser. Og hver av Adams etterkommere feiler. Og den beste som feiler, er den som vender seg til Allah. Og Sannelig har Allah i sin bok og profeten – fred være med ham – i hans preker oppfordret oss til å be Allah ta’ala (opphøyde) om tilgivelse. Og Allah har sagt:

«Og at dere må be Herren om tilgivelse, så omvend dere til Ham angrende. Så vil Han gi dere god fornøyelse til bestemt tid (døden), og enhver med sine fordeler (i form av rettskafne handlinger) vil få sin fortjeneste (paradiset). Og hvis dere vender dere bort, så frykter jeg en svær dags straff for dere.»[1]

Og Allah har sagt: Si (O Mohammed!): «Jeg er kun et vanlig menneske som dere. Det blir åpenbart til meg at deres Gud (som er verdig tilbedelse)er En. Så hold dere til det rette veien til Allah (ved å single Ham i tilbedelse), og be Ham om tilgivelse!»[2]

Og Allah har sag: «Omvend dere alle til Gud, O dere troende, så dere oppnår suksess!»[3]

Og Allah har sagt: «O Dere troende Vend dere til Allah i oppriktighet! Så deres Herren vil stryke ut deres misgjerninger, og føre dere inn i hager hvor elver flyter under. »[4]

Og Allah har sagt: «Sannelig Allah elsker dem som søker tilgivelse (for synder) svært ofte og dem som holder deg rene svært mye (fra urenheter). »[5]

Og verser om tawba (det å vende seg til Allah i lydighet) er mange.

Og når det gjelder hadithene, så her er noen som: Al-‘aghar ben Yasar Am-mozani -måtte Allah være fornøyd med ham- har berettet at profeten -fred være md ham- har sagt:« O Folk!! Omvend dere til Allah og be Ham om tilgivelse. Sannelig ber jeg om tilgivelse i en dag hundre ganger», og hadithen er berettet i sahih muslim.

Og Abu Horayrah -måtte Allah være fornøyd med ham- har sagt: Jeg hørte Allah’s sendebud -fred være med ham- si: « Sannelig jeg ber Allah om tilgivelse og omvender meg til Ham mer enn sytti ganger om dagen», og hadithen er berettet i sahih al-Bokhari.

Og Anas ben Malik -måtte Allah være fornøyd med ham- har sagt at profeten -fred være med ham- har sagt: « Allah blir gladere for Hans tjeners omvendelse enn,  når en av dere som har mistet sin kamel mens han var reisende i ørkenen, og han hadde sin mat og drikke på den, så han kom til et tre og la seg ned i skyggen og mistet håpet om å finne sin kamel. Og mens han er i denne tilstanden, så finner han kamelen sin stående ved siden av ham. Han griper i kamelens tøyl, så sier han av glede: O Allah! Du som er min tjener, og jeg som er din Herre. Han sa feil på grunn av sin gled», og hadithen er berettet i sahih muslim. Og sannelig blir Allah glad for sin tjeners omvendelse (tawba) fordi Allah elsker tilgivelse og hans omvendelse etter han har av stått fra Hans lydighet.

Og Anas og Ibn Abbas – måtte Allah være fornøyd med dem- har berettet at Allah’s sendebud har sagt: « Hvis en av Adams etterkommende hadde en elv av gull ville han ønsket seg to elver, og han vil ikke fylle sin munn utenom å få den full av jord (det vil si at han aldri få nok inntil han dør), og Allah tilgir den som omvender seg (fra dette ønsket) », og hadithen er berettet i sahih bokhari og sahih muslim.

Omvendelse (tawba) betyr å vende tilbake fra synden til Allah’s lydighet for Han er verdigtilbedelse. Og realiteten av tilbedelsen er ydmykhet og underkastelse til Allah med kjærlighet og respekt til Ham. Så hvis tjeneren avstår fra lydighet til hans Herre, er hans omvendelse å vende tilbake til Ham, og å stå ved hans dør i underkastelse og ydmykhet og angrende og i frykt for hans feil han har begått.

Omvendelsen er umiddelbart obligatorisk, og det er ikke tillatt å utsette det fordi Allah og hans sendebud har pålagt oss det, og alle Allah’s og profetens befalinger skal bli svart med engang fordi tjeneren ikke vet hva som kan hende ham hvis han utsetter det. Kanskje han blir overasket av døden for så kan han ikke omvende seg. Og å insistere på synden fører til at hjertet blir mørkt og hardt, og man distanserer fra Allah, og hans tro blir svak. Og troen vokser av tilbedelser og minsker på grunn av synder, og å insistere på synder fører til at man blir avhengig og vant til dem. Og hvis man blir vant til noe, så er det vanskelig å avstå fra det, og da er vanskelig å bli kvitt synd, og Shaytaan (Satan) åpner døren for andre synder som er større og større enn den forrige. Derfor har ‘Ulamah (lærde) og atferds oppdragere sagt at synden er mellomleddet til vantro som gradvis fører til at man forlater sin religion, og jeg spør Allah om å beskytte oss fra det.

Og omvendelse som Allah har pålagt oss er den sanne omvendelse som inkluderer fem krav:

1) Omvendelsen skal være kun til Allah allmektige med oppriktighet, og den skal være motivert av kjærlighet og respekt til Allah, og av håpe på hans belønning og frykt for hans straff. Og man skal ikke ville med omvendelsen ha noe av denne verden eller smigre noen med det. Så hvis man ville dette med omvendelsen, blir den ikke akseptert fordi man ikke har omvendt seg til Allah, men til hva man søkte.

2) Man skal være angrende og trist for synder man har begått og ønske at man ikke gjorde dem slik at man får angrefølelser. Og så vende seg til Allah i ydmykhet og være sint på det ondet i seg selv som har oppfordret ham til dette. Og den som gjør dette, vil hans omvendelse være sann og oppriktig.

3) Man skal umiddelbart avstå fra ulydigheten. Hvis man gjorde noe haram (forbudt), så skal man umiddelbart avstå fra det. Og hvis man unnlot å gjøre noe wajib (obligatorisk), så skal man umiddelbart gjøre det om det er mulig å ta igjen som zakat (Almisser) og hajj (pilegrimsreisen).

Omvendelsen fra en synd er ikke sann så lenge man insisterer på synden. Og hvis noen sier at man for eksempel har omvendt seg fra å drive med renter, og han fortsatt driver med det, er hans omvendelse ikke sann. Og den vil være en form for hån av Allah og Hans verser som fører ham lagt fra Allah. Og hvis han har omvendt seg fra å unnlate å be i felleskap, og han forsetter med det, er hans omvendelse ikke sann.

Om synden er knyttet til rettigheter til mennesket, er omvendelsen ikke gyldig inntil han gir tilbake disse rettighetene. Og Om synden var å ta andres penger eller nekte dem sine penger, er omvendelsen ikke gyldig inntil man gir pengene til dens eier hvis han var i live eller til arvingene hvis han er død. Og hvis han ikke har arvingene gir han det til baytu al-mal (myndigheten i en muslimsk stat som bruker all eiendom som ikke har eiere i det offentlige), og hvis man ikke husker pengenes eier gir man det bort som sadaqah (veldedighet) for ham.

Og hvis ens synd var å baksnakke om en muslim, er det obligatorisk å be om unnskyldning hvis han fikk vite om hans baksnakking eller han fryktet at han skulle få vite om det. Ellers så spør han Allah å tilgi den personen han har baksnakket og prise ham med hans gode karakter blant folk. Sannelig stryker de gode gjerninger bort de dårlige.

Og omvendelsen fra en type synd er gyldig selv om man insisterer på andre typer synder fordi handlinger er skilt fra hverandre (og er ikke en ting, men mange forskjellige typer), og troen vokser og minker (av handlinger). Men denne personen fortjener ikke å bli beskrevet som den absolutte omvendt person, og han fortjener heller ikke hva de absolutte omvendte blir beskrevet med i koran, og hva de får av belønning i neste livet inntil han omvender seg til Allah fra alle sine synder.

4) Man skal være bestemt på at å ikke vende tilbake til synden i framtiden fordi dette er frukten av omvendelsen, og beviset på dens sann. Hvis man sier at jeg er bestemt på å avstå fra synden, og man er nølende: kanskje en dag begår jeg synden, er hans omvendelse ikke gyldig fordi den er kun midlertidig, og man bare venter på riktig mulighet for så falle tilbake. Og dette er tegn på man ikke hater denne synden og at man ikke flykter fra den til Allah’ lydighet.

5) Omvendelsen skal gjøres i tidspunktet hvor den blir akseptert ellers blir den ikke akseptert. Og tidspunktet for gyldighet av omvendelsen, er to typer: den generelle som gjelder alle og den spesielle for hver person.

Når det gjelder det generelle tidspunktet for alle, er det når sola står opp fra vest, og når den gjør det nytter ikke lenger å omvende seg.

Allah har sagt: «Den dag når noen av din Herres tegn inntreffer da nytter det ingen (i dommedagen) å tro hvis man ikke har trodd før, eller ikke har gjort noe godt i sin tro.»[6]

Og meningen med tegn (i verset), er sola når står opp fra vest som profeten -fred være med ham- har forklart. Og Abdallah ben ‘Amr bin al-‘As har berettet at profeten -fred være med ham- har sagt: omvendelsen blir akseptert inntil sola står opp fra vest, og når den gjør blir hjertene stemplet på hva de tror på, og det nytter ikke lenger å handle godt. Ibn Kathir sa at denne haditen er hasan (autentisk). Og Abu Horayrah har berettet at Allah’s sendebud -fred være med ham- har sagt at: Han som omvender seg før sola står opp fra vest, tilgir Allah ham. Hadithen er berettet i sahih muslim.

Og når det gjelder det spesielle tidspunktet for hver person, er når døden inntreffer. Og når den ankommer, og personen begynner å dø da nytter ikke å omvende seg, og den blir ikke akseptert.

Og Allah sier: «Og omvendelsen er ikke for de som gjør onde gjerninger inntil når døden ankommer en av dem, og da sier han: Jeg omvender meg nå.»[7]

Og Abd Allah ben Omar ben Al-Khatab -måtte Allah være fornøyd med dem- har berettet at Allah’s sendebud har sagt: Sannelig Allah aksepterer tjenerens omvendelse hvis han ikke står overfor døden. Og hadithen er berettet av Ahmed (i hans bok Al-mosnad) og Ath-Thirmidhi (i hans bok Al-jami’), og han sa hadithen hasan (det vil si at hadithen er autentisk).

Når omvendelsen inkluderer alle disse vilkårene, er den riktig. Da aksepterer Allah den og tilgir synden man har omvendt seg fra selv om den skulle være stor. ¨

Og Allah sier: «Men de som har gjort urett mot seg selv (ved å begå mange synder), ikke mist håpe på Allah’s nåde. Sannelig tilgir Allah alle synder (utenom shirk). Sannelig er Han Den all tilgivende og Den Nåderike.»[8] Og dette verset er om de som omvender seg til deres Herre og underkaster seg under Ham.

Og Allah sier: «Men den som handler ondt eller pådrar seg skyld for urett, og deretter søker Allah tilgivelse, han vil finne at Allah er all Tilgivende, Nåderik.»[9]

Så vær rask med å omvende dere oppriktig til deres Herre før døden overrasker dere, og da kan dere ikke bli kvitt synder.

O Allah! Vi spør Deg å veilede oss og hjelpe oss til den sanne omvendelsen fra våre synder og gjør det lett for oss. Og tilgi oss og våre foreldre og alle muslimer i dette livet og neste med din barmhjertighet. O Den Mest barmhjertelige av alle!

Kilden.


[1] Hood 2

[2] Fosilat 6

[3][3] Noor 31

[4] Tahrim 8

[5] Baqarah 222

[6] al-‘an’am 158

[7] An-nisa’ 18

[8] Zommar 53

[9] Nisa’ 110

Comments are closed.

Scroll To Top