Siste
Home » Aqidah » Kjærlighet til Sahabah
Kjærlighet til Sahabah

Kjærlighet til Sahabah

sahabah
Imam Abu Ja’far at-Tahawi
(d. 321 hj) sier i sin aqidah  tahawiyah:

ˮ Vi elsker følgesvennene til Allahs sendebud (sala Allahu ‘alayhi wa salam), og vi overdriver ikke i vår forkjærlighet for noen av dem, og heller ikke tar avstand fra noen av dem. Vi hater enhver som hater dem, og enhver som snakker stygt om dem. Og vi omtaler dem i intet annet enn gode ordelag. Kjærlighet for dem er en del av religion, tro og god handling, og hat for dem er vantro, hykleri og overtredelse. [1] ˮ
_____________________________________________________________________________________________________

Imam Ibn Abu al-‘Izz al-Hanafi (d. 792 hj) forklarer:

ˮ Sheikh vil med dette bevise falskheten av Rawafidh og Nawasibs troslære.

Og Sannelig, Allah har priset sahabah (følgesvennene), Han og Hans sendebud, og de er tilfreds med dem, og Allah lovet dem al-husna (paradiset). Som Allah har sagt:

«Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne, og de som fulgte dem på beste måte, med dem er Allah tilfreds, og de er tilfredse med Ham. Han har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli. Det er den store seier.»[2]

Og Han har sagt:

«Muhammad er Allah’s sendebud, og de som er med ham, er harde mot de vantro og gode mot hverandre. Du ser dem bøye seg og falle ned idet de søker Allah’s gunst og velbehag. Merkene i deres ansikter er spor etter meget nedfallen. Slik er deres beskrivelse i Moseloven. Og i evangeliet sammenlignes de med et korn som skyter opp sitt skudd, og styrker det, så det blir kraftigere og står rakt på sin stengel, til glede for såmennene, for å ergre den vantro ved dem. Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, tilgivelse og stor lønn!»[3]

Og Han har sagt:

«De som har antatt troen og har forlatt sine hjem (i Mekka), som har satset liv og eiendom for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp (i Medina), disse er hverandres venner!»[4]

Helt til slutten av surah (kapitlet)[5]. Og Han har sagt:

«De av dere som gir før seieren er vunnet, og som kjemper, er ikke like, men har en høyere rang enn dem som gir og kjemper etterpå. Men Allah har lovet alle det beste. Allah er vel underrettet om hva dere gjør.»[6]

Og Han har sagt:

«Det er for de fattige emigrantene fra Mekka, de som ble drevet bort fra sine hjem og sin eiendom, idet de søkte Allah’s godhet og velbehag, og hjelper Allah og Hans sendebud. Disse er de oppriktige. Og de som før var installert trygt i hus og i troen, liker dem som har emigrert til dem, og føler intet begjær i sine bryst etter det disse er blitt gitt, og setter andre fremfor seg selv, selv om de er i trange kår. De som bevares mot sin egen gjerrighet, dem vil det gå godt.»[7]

Og disse versene inneholder pris av al-Mohajiron[8] og al-Ansar[9] og pris av de som kom etter dem som spør Allah om tilgivelse for dem (al-Mohajiron og al-Ansar) og spør Allah om ikke å ha fiendtlighet til dem (sahabah) i deres hjerter. Og de (versene) nevner også at de (som er nevnt i versene) fortjener krigsbyttet, og de som har fiendtlighet til de troende og spør ikke om tilgivelse for dem, fortjener ikke å ha sin del av krigsbyttet i henhold til koranen.

Og det er rapportert i Sahih Bokhari og Sahih Muslim at Abu Sa’id al-Khodri (radiya Allaho ‘anhu) har sagt: ˮ Det var mellom Khalid bin Walid og Abd-Rahman bin ‘Awf en krangel, så Khalid fornærmet ham. Så Allahs sendebud (sala Allahu ‘alayhi wa salam) sa: «Ikke fornærm noen av mine følgesvenner! Hvis en av dere gir bort (i veldedighet) tilsvarende Uhud-fjellet i gull, ville det ikke utgjøre en mudd (en tønne som rommer ca. halv liter til en liter) til en av dem, eller halvparten av det.» ˮ[10] Og det er kun Imam Muslim som nevnte Khalids fornærmelse av Abd-Rahman, utenom Bokhari.

Så profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) sier til Khalid og andre: «Ikke fornærm mine følgesvenner!», det vil si: Abd-Rahman og andre (følgesvenner lik han i status), fordi Abd-Rahman og andre (følgesvenner) var as-sabiqon al-Awalon, de aller første foregangsmuslimene, og de er de som ble muslimer før seieren over Mekkah og kjempet (med profeten), disse var folket av Ridhwan troskapen, disse er bedre og nærmere profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) enn de som ble muslimer etter Hudhaybah da det var fredsavtale mellom profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) og Mekkah, og Khalid bin Walid er en av disse. Og de som ble muslimer senere, etter seieren over Mekkah, og de ble kalt at-Tolaqa’, de frie, og Abu Sofyan og hans sønner Yazid og Abu Mu’awiyah er blant disse.

Og meningen (med hadithen) er at profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) forbød en av de siste følgesvennene fra å fornærme en av de første følgesvennene fordi de (første følgesvenner) skilte seg ut fra de siste med å være først i følgeskap til profeten, noe som de nyere følgesvennene ikke kan dele med dem, selv om de gir bort (i veldedighet) tilsvarende Uhud-fjellet i gull, ville det ikke utgjøre en mudd (en tønne som rommer ca. halv liter til en liter) til en av dem, eller halvparten av det.

Så hvis dette gjaldt de som ble muslimer etter Hudhaybah-fredsavtalen og før seieren over Mekkah, hvordan ville situasjonen vært hvis dette var mellom en som ikke engang er en følgesvenn med en som er følgesvenn (til profeten)!? Måtte Allah være fornøyd med dem alle.

Og as-sabiqon al-Awalon, de aller første foregangsmuslimene, er de som ga veldedighet og kjempet (med profeten) før seieren over Mekkah, og av dem var Mohajirun og Ansar og de som var med Ridhwan-troskapet. Alle disse utgjorde mer enn et tusen firehundre følgesvenner.

Og det sies at: as-sabiqon al-Awalon, de aller første foregangsmuslimene, er de som bedt mot de to qiblatayen (retningene mot Quds og Mekkah), og dette er en svak (mening) fordi å be til den første qiblah er avskaffet og er ikke i seg selv en dyd fordi avskaffelsen ikke var fra dem og det ligger ingen bevis på at denne handlingen er en dyd, i motsetning til å være først med veldedighet og Jihad og troskapen som var under treet, som er en dyd (i henhold til koran).

Men det som har blitt berettet at profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) har sagt: «Mine følgesvenner er som stjerner, ved å følge hvilken som helst av dem, vil du bli rettledet.»[11], er en svak hadith. Al-Bazar har sagt: ˮ Det er ikke autentisk at profeten har sagt denne hadithen, og den er ikke å finne i troverdig hadith-samlinger ˮ.

Og i Sahih Muslim er det rapportert at Jabir (radiya Allaho ‘anhu) har sagt: ˮ Det ble sagt til ‘Aishah (radiya Allaho ‘anha): Sannelig, noen folk fornærmer følgesvennene til Allahs sendebud, til og med Abu Bakr og Umar! Hun svarte: «Og dere er overasket over dette! De får ikke gjort mere gode gjerninger, så Allah elsket at de skulle får mer i belønning (ved at disse fornærmer dem og gir dem enda mer ajr/belønning).»[12]ˮ

Og Ibn Battah berettet med sin egen sahih isnad til Ibn Abbas som har sagt: «Ikke fornærm følgesvennene til Muhammed. Sannelig, det at de sto for en time – med profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam)- er bedre enn deres (de som ikke er følgesvenner) tilbedelser i forti år» [13], og i en annen versjon (av beretningen) til Waki’: «…bedre enn tilbedelsene til enhver av dere i hele sitt liv.»[14]

Og det er rapportert i Sahih Bokhari og Sahih Muslim at ‘Imran bin Husayn og andre har berettet at profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) har sagt: «De beste menneskene er min generasjon, så (deretter) de som følger dem, og så de som følger dem.» ‘Imran sa: ˮ Jeg husker ikke riktig, om han nevnte etter hans generasjon to generasjoner eller tre.[15]ˮ

Og det er rapportert i Sahih Muslim at Jabir (radiya Allaho ‘anhu) berettet at profeten (sala Allahu ‘alayhi wa salam) har sagt: «Ingen som ga troskapen under treet vil entre helvetet.»[16]

Og Allah har sagt: «Allah har vendt Seg i nåde mot profeten, og mot utvandrerne og hjelperne som fulgte ham i trengselens time, etter at hjertene hos noen av dem var nær ved å svikte. Så tilgav Han dem. Han er i sannhet mild og nåderik mot dem. Så også mot de tre som ble latt tilbake. Da landet i all sin utstrekning syntes dem trangt, og deres hjerter snørte seg sammen, og de mente at det var ingen redning fra Allah unntatt hos Allah, så tilgav Han dem for at de skulle omvende seg. Allah er den Tilgivende, den Nåderike[17]

Og Sannelig, Abdullah bin Mas’ud (radiya Allaho ‘anhu) var presis i hans beskrivelse av dem:
ˮ Allah så inn i hjertene til Hans slaver, og han så at hjertet til Muhammed (sala Allahu ‘alayhi wa salam) var det best av folks hjerter, så han valgte ham for seg selv og sendte ham med Sitt budskap. Da Han så inn i hjertene til Hans slaver etter hjertet av Muhammed (sala Allahu ‘alayhi wa salam), og Han fant ut at hjertene til hans følgesvenner var de best av folks hjerter, så han gjorde dem tilhengere til Hans profet, som kjempet for Hans religion. Så uansett hva muslimene tror er godt, er godt for Allah, og hva de synes er dårlig, er dårlig for Allah.[18] ˮ

Og i en annen versjon av beretningen: ˮ Og sannelig alle profetens følgesvenner mente (dvs var enige i) at Abu Bakr skulle være khalifah ˮ

Og vi har nevnt tidligere bin Mas’uds ord: ˮ Den som blant dere ønsker å følge (noen), så må han følge en som har dødd…ˮ[19], da vi forklarte sheikhens ord: ˮ Vi følger profetens (sala Allahu ‘alayhi wa salam) sunnah og muslimenes fellesskap… ˮ

Så finnes det noen mer villedet enn den som har fiendtlighet i sitt hjerte til de beste av de troende og til  de største ‘awliya’ (Allah’s venner) etter profetene?! Sannelig, selv jøder og kristne er bedre enn dem i en egenskap. Jødene ble spurt: Hvem som er de beste av deres ummah? De svarte: Følgesvennene til Musa. Og Rafidhah (Shi’a) ble spurt: Hvem er de ondeste av deres ummah? De svarte: Følgesvennene til Muhammed!! De unnlatt ingen fra dem utenom noen få, og blant dem de fornærmer finnes det de som er mange ganger bedre enn de de har unnlatt (å fornærme).

Og hans ord: ˮ og vi overdriver ikke i vår forkjærlighet for noen av dem ˮ, dette betyr at vi ikke overtrer grensen for vår forkjærlighet til noen av dem som shi’a gjør, men vi bør heller være moderate. Allah sier: «Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion.»[20]

Og hans ord: ˮ og heller ikke tar avstand fra noen av dem ˮ som Rafidhah gjør. For hos dem er det ikke wala’ uten bara’, det vil si at man kan ikke elske ahlu al-Bayt inntil man tar avstand fra Abu Bakr og Umar (radhiya Allahu ‘anhum)!! Og Ahlu Sunnah elsker dem alle sammen og gir dem hver sin status de fortjener med rettferdighet, ikke med lyster og fanatisme siden dette er urettferdighet som fører til overtredelse av grensen, og Allah har sagt: «Men etter at kunnskapen ble dem til del, kom de i strid og innbyrdes nid.»[21] Og dette er betydingen av det noen av Salaf har sagt: ˮ Shahadah er innovasjon, og bara’ah (å ta avstand fra sahabah) er innovasjon. ˮ, dette er berettet av Sahabah og Tabi’on, og av disse er Abu Sa’id al-Khodhri, og al-Hassan al-Basri, og Ibrahim Nakha’i, og Dhahak, og andre.

Og Shahadah betyr å anerkjenne at en bestemt muslim skal havne i helvete eller at han er kafir, uten å vite hva denne muslimen har dødd på.

Og hans ord: ˮ Kjærlighet for dem er en del av religion, tro og god handling. ˮ for dette er i samsvar med Allah’s bud som er nevnt tidligere, og Thirmidhi berettet at Abdel-Allah bin Mughaffal har sagt: ˮ Jeg hørte Allahs sendebud si: «(Frykt) Allah! (Frykt) Allah i mine følgesvenner. Ikke gjør dem et mål (for fornærmelser) etter meg! Den som elsker dem, er det på grunn av kjærlighet til meg at han elsker dem. Og den som hater dem, er det på grunn av hatet til meg at han hater dem. Den som skader (sårer?) dem har skadet meg. Den som skader meg har skadet Allah. Den som skader Allah er i ferd med å bli fratatt (sin sjel som straff).»[22] ˮ


[1] Oversatt av Najeeb ur Rehman Naz og Azhar Mohammad, men jeg rettet noen setninger som jeg mener er oversatt feil.

[2] [9: 100]

[3] [48: 29]

[4] [8: 72]

[5] «De som har antatt troen, men ikke har forlatt sine hjem, overfor dem har dere intet ansvar før de utvandrer. Men ber de dere om hjelp for troens skyld, da påligger det dere å hjelpe, unntatt mot et folk dere har forbund med. Gud ser det dere gjør! De som er vantro, er også hverandres venner. Om dere ikke opptrer slik, blir det trengsel og stor ufred i landet. e som har antatt troen, og har forlatt = sine hjem og kjempet for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er de sanne troende. De får tilgivelse og en verdig omsorg. De som senere antar troen, og forlater =sine hjem og kjemper ved deres side, de er av dere. Dog, de som er forenet ved slektsbånd, er hverandre nærmere ifølge Guds ord. Gud vet om alle ting!» [8: 72-75]

[6] [57: 10]

[7] [59: 8-10]

[8] Sahabah som migrerte fra Mekkah til Madinah

[9] De som bodde i Madinah og konverterte til islam.

[10] Sahih Bokhari [3673], Sahih Muslim [2541], Sunan Abu Dawud [4657], Sunan Thirmidhi [3860], Musnad Ahmed (11/3).

[11] Berette av Ibn Abdel-Barr i hans samling: Jami’ biyan al-‘ilm wa fadhlih (2/91)

[12] Kommentørene av boken sier at de ikke fant den i Sahih Muslim eller i andre hadith-samlinger.

[13] Fadha’il Sahabah til Imam Ahmed [12]

[14] Ibn Majah [162], Fadha’il Sahabah [15], Sunnah til Ibn Assim [1006]

[15] Sahih Bokhari [2651, 3650, 6427, 6695 ], Sahih Muslim [2535], Sunan Thirmidhi [2221, 2222, 2303], Sunan Abu Dawud [4657], Sanan Nasa’ (7/17-18), Mosnad Ahmed(4/426, 427, 436, 440)

[16] Denne hadithen med disse ordene er berettet av Thirmidhi [3859] og Abu Dawud [4653] og Nasa’i i al-kobrah, og Imam Muslim berettet hadithen til Jabir i sin samling[2496], men med noen variasjoner i ordene.

[17] [9: 117-118]

[18] Mosnad (1/379), Fadha’il Sahabah [541], Tabarani [8582, 8583, 8593], Tayalisi [246], Baghawi [105], Bazzar [130], autorisert som sahih av Hakim, og Dhahabi var enig med ham.

[19]ˮ … for den som fortsatt er i live er ikke trygg fra prøvelsen. De (som må følges) er følgesvennene til Muhammad (sala Allahu ‘alayhi wa salam). De var best av denne ummah, de med mest sannferdige hjertene, og de med dypeste i kunnskap og de ​​med minst i overdrivelser (i religionen). Et folk som Allah valgte som følge for Hans profet og for å etablere Hans religion. Så erkjenn deres dyder og følg dem i deres fotspor, og hold fast så mye dere kan i deres moral og religion, for sannelig var de rettledet. ˮ Berettet av Ibn AbdilBarr i ˮJami’ biyan al-‘ilm wa fadhlih.ˮ

[20] [4:171]

[21] [45: 17]

[22] Sunan Thrimidhi [ 3862], Munad Imam Ahmed (4/87, 5/54, 5/57), Fadha’il Sahabah [(1),(2), (3), (4)], Sunah Ibin ‘Assin [992].

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top