Siste
Home » Aqidah » Fire prinsipper for en edel karakter
Fire prinsipper for en edel karakter

Fire prinsipper for en edel karakter

 

Fire prinsipper for en edel karakter

 

”Det er ikke tenkelig at en person kan ha en edel karakter uten å ha disse fire søylene:

Den første: Sabr (tålmodighet)

Den andre: ’Iffah (ærbarhet)

Den tredje: Shujaa’ah (mot)

Den fjerde: ’Adl (Rettferdighet)

 

Tålmodighet inspirerer ham til å bli tolerant, kontrollere hans sinne, tåle når andre skader han og får han til å være skånsom og hensynsfull i hans valg. Det motiverer han til å være mild og ikke hissig og forhastelig.

Ærbarhet inspirerer ham til å unngå alle ukloke karakteristikker både av det som blir sagt og det som blir gjort. Det oppmuntrer han til å ha en form for beskjedenhet og integritet som oppsummerer alt godt. Det holder ham vekke fra utukt, gjerrighet, løyn, baksnakking og det å spre oppspinn for å skape separasjon og disharmoni mellom folk.

Mot inspirerer ham til å ha en form for selvrespekt. Han setter pris på høye og edle manerer og gjør de til en del av hans naturlige disposisjon. Det oppmuntrer han til å være sjenerøs, som egentlig er det sanne motet, og fører han til å ha en sterk vilje. Det får han til å holde seg vekke fra hans smålige begjær og kontrollere hans sinne og får han i stedet til å være mild. Det blir da lettere for han å kontrollere hans sinne slik som Profeten salla Allahu ‘alaihi wa sallam sa:

“Den Sterke er ikke den som kan kjempe, men er heller den som kan kontrollere seg selv når han blir sint.”

«ليس الشديد بالصرعة ، إنما الشديد الذي يملك نفسه عند الغضب» متفق عليه

 

Dette er det sanne mot og er det eneste trekket en slave bruker for å vinne over hans motspiller.

Rettferdighet inspirerer ham til å være fordomsfri i hans oppførsel mot andre og å være moderat mellom to ekstremer; uoppmerksomhet og ekstremisme. Det motiverer han til å være sjenerøs og snill; som hindrer degradering og arroganse. Det oppmuntrer han til å være modig, som hindrer feighet og ubetenksomhet. Og det oppmuntrer han til å være skånsom, som ligger mellom ekstrem unødvendig sinne og nevevishet.

Disse fire dydige karakteristikkene er grunnlaget i alle edle manerer. Men fundamentet i alle uvitende og frastøtende karakterstikker er bygd opp av disse fire søylene:

Den første: Jahl (Uvitenhet)

Den andre: Dhulm (Undertrykkelse)

Den tredje: Shahwah (Følge ens lave begjær)

Den fjerde: Ghadab (Sinne)

Uvitenhet får han til å se det gode som noe ondt og det onde som noe godt. Han ser det som er fullstendig som ufullstendig og det som er ufullstendig som fullstendig.

Undertrykkelse får han til å sette ting på plasser som ikke er anstendige for situasjonen. Han blir sint når han burde være glad og han er glad når han burde være sint. Han er uviten og forhastig når det er tid for å være omtenksom og omtenksom når han burde være forhastet. Han er gjerrig når han burde være sjenerøs og sjenerøs når han burde være gjerrig. Han er svak når han burde være modig og ta ansvar, og han tar ansvar når det er tid for å ta ett skritt tilbake og la noen andre ta initiativet. Han er mild og bøyelig når han burde være streng og sikker i sin sak og han er streng og sikker i sin sak når han burde være mild og bøyelig. Han er ydmyk når han burde være overordnet og arrogant når han burde være ydmyk.

Å følge hans lave begjær oppmuntrer han til å være flittig i å oppnå det sjelen hans ønsker; altså å være gjerrig og grådig. Det får han til å påføre seg selv med all type foraktelig karakteristikk.

Sinne gjør han arrogant og sjalu. Han er fiendtlig mot andre og skamløs.

Fundamentet for disse fire frastøtende karakteristikkene ligger i to søyler:

Enten ekstrem skamløshet, eller ekstrem stolthet.

 

– Imam Ibn ul Qayyim al Jawziyyah (rahimahullah)

Comments are closed.

Scroll To Top