
Tilbedelse som er påbydd omfatter betydningen av ydmykhet og kjærlighet, og den består av tre søyler som er de:
-
Kjærlighet (til Allah)
-
håp (for hans belønning)
-
frykt (for hans straff)
og alle disse tre må kombineres (i tilbedelsen). Den som klamrer seg til bare én av dem, gjør den ikke til en komplett tilbeder av Allah.
Og tilbedelse av Allah med kjærlighet alene er praksisen til Sufisme.
Og tilbedelse av Allah med håp alene er praksisen til Murji’ah.
Og tilbedelse av Allah med frykt alene er praksisen til Khawarij.
Og kjærlighet uten underkastelse er ikke tilbedelse. For den som elsker noe, men ikke underkaster seg til det, har ikke tilbedt det, akkurat som en person elsker sine barn eller venner.
Likeledes er underkastelse uten kjærlighet ikke tilbedelse, for eksempel en person som underkaster seg til en hersker eller til en undertrykkende person som man frykter hans onde.
Dette er grunnen til at det ikke er tilstrekkelig å ha den ene uten den andre i tilbedelse av Allah Den Opphøyde. I stedet må Allah være den mest elskede og den største til slaven enn noe annet.
[Al-‘Irshaad ‘ila sahih al-‘I’tiqaad s.31, av Sheikh Saleh al-Fawzan]