Siste
Home » Aqidah » Å snakke om Allah (Subhanahu wa Ta’ala) og Hans religion uten kunnskap
Å snakke om Allah (Subhanahu wa Ta’ala) og Hans religion uten kunnskap

Å snakke om Allah (Subhanahu wa Ta’ala) og Hans religion uten kunnskap

 

Allahs slaver, mange blant vanlige folk gir hverandre fatwa (religiøse dom) om ting som de ikke vet om. Så du hører dem si: “Dette er halal” eller “dette er haram” eller “dette er påbudt” eller “dette er ikke påbudt” uten at de vet noe om dette i det hele tatt!

Vet ikke disse “muftiene” at Allah (Subhanahu wa Ta’ala) kommer til å spørre dem om det de sa på Dommedagen??

Vet ikke disse “muftiene” at hvis de misleder et menneske, ved at de gjør tillatt for han det som Allah (Subhanahu wa Ta’ala) har gjort forbudt eller det motsatte, at de har dratt på seg hans synd og at de vil få den samme straffen for handlingen? Dette er på grunn av deres fatwa som er basert på uvitenhet.

 

Noen av folket begår en annen forbrytelse; når de ser en person som søker en fatwa (dom) fra en lærd, så sier en som ikke har kunnskap: ” Du trenger ikke å spørre han. Dette er en enkel og åpenbar sak.” Så sier han videre at tingen vedkommende lurer på er forbudt, når det i realiteten er tillatt! Så han gjør ulovlig det som Allah gjort lovlig! Eller han kan finne på å si: “Dette er påbudt” mens det i realiteten er ikke det, så han påbyr han det som Allah har ikke påbudt han. Eller han kan finne på å si: “Dette er ikke påbudt” mens det er i realiteten påbudt, så han får han til å slutte å gjøre det som Allah har pålagt han å gjøre! Han kan også finne på å si: “Dette er tillatt å gjøre” mens det er i realiteten forbudt, så han får han til å begå som det Allah forbød!

 

Alt dette er en forbrytelse mot Allahs lovgivning og et svik mot ens muslimske bror, siden han villedet han uten kunnskap. Hvis en hadde bedt dere om en vei som fører til en adresse, og dere sa til han “Ta den veien her, så vil du komme dithen. «uten at dere visste noe om veien eller adressen, ville ikke dette anses som et svik? Så hvordan våger dere å snakke om Allahs Vei, som er Allahs lovgivning og som er veien til Hans paradiset, uten noe kunnskap!?

 

Noen mennesker ut av deres frekkhet, og mangel på frykt og skyhet av Allah, sier om ting som er helt klart og åpenbart forbudt: ” Jeg tror ikke at dette er forbudt. “Eller han kan finne på å si om en ting som er helt klart og åpenbart tillatt: “Jeg tror ikke at dette er tillatt.” Han sier dette enten ut av uvitenhet, eller stahet, eller arroganse eller for å så tvil i Allahs religion.

 

Det er et tegn på sunn fornuft, Iman (tro), Gudfryktighet og ærbødighet overfor Allah (Subhanahu wa Ta’ala) at et menneske sier om det han ikke vet noe om: “Jeg vet ikke, spør noen andre enn meg.” Dette er et tegn på et modent og komplett intellekt. O dette vil føre til at folk, når de ser hans forsiktighet og hans frykt om å si noe galt om religionen, vil stole på han. Fordi dette er et menneske som kjenner sin egen verdi og sine grenser, og han legger sitt ego der den hører hjemme. Dette er også et tegn på komplett tro i Allah og Gudfryktighet. Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam), og han var den mest kunnskapsrike blant skapningene om Allahs religion, pleide å bli spurt om ting som Allah hadde ikke åpenbart (på det tidspunktet) i Koranen. Så Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam) pleide å vente til Åpenbaringen kom fra Allah om det folk lurte på.

 

Og de største og beste blant Sahaba (følgesvennen) pleide å få saker foran seg som de ikke visste om Allahs dom i forhold til de sakene. Så de pleide å frykte de sakene og de stoppet ved dem. Abu Bakr (radiaAllahu anhu) som var den beste etter Profeten (ṣallā Allāhu ʿalay-hi wa-sallam), pleide å si: ” Hvilken himmel vil dekke meg, og hvilken jord vil bære meg, hvis jeg skulle uttale meg om Allahs Bok uten kunnskap? “Og hvis Umar ibn al-Khattab (radiaAllahu anhu) fikk en sak foran seg, så pleide han å innkalle de fleste av følgesvennen og rådføre seg med dem.

Ibn Sirin (rahimahullah) sa: “Ingen fryktet det han ikke hadde kunnskap om mer enn Abu Bakr. Og ingen fryktet det han ikke hadde kunnskap om etter Abu Bakr mer enn Umar.”

Og ibn Mas’du (radiaAllahu anhu)sa: ” O folk, den som blir spurt om noe som han har kunnskap om, la han uttale seg om det. Og den som ikke har kunnskap om saken bør si: “Allah vet best.  For sannelig det er kunnskap å si om det man ikke vet “Allah vet best. ”

Al-Sha’bi (rahimahullah) ble spurt om en sak, og han svarte: “Jeg kan ikke noe om det.” Hans følgesvenner sa: “Vi ble flaue på dine vegne (at du ikke kunne svare)” Han svarte dem: ” Men englene var ikke flaue da de sa: “Vi har ingen kunnskap utover det Du (O Allah) har lært oss.” (2:32).

Vi ber Allah (Subhanahu wa Ta’ala) om å beskytte oss fra å bli slik som disse folkene, og at Han veileder dem til det rette og at Han viser dem Sannheten og at Han gir dem evnen til å følge det.

 

Shaykh Muhammad Ibn Saalih Ibn al-Uthaymeen (rahimahullah)

Comments are closed.

Scroll To Top